
Helt siden jeg var liten har jeg vært glad i å tegne. Hadde som regel en blyant eller tusj lett tilgjengelig, om jeg hadde et ark å tegne på var ikke alltid så nøye. Jeg kunne tegne med svart tusj rett på treverket som var en frontplate på senga mi, jobbet hardt og lenge på både navnet mitt og figurer som hadde noe de ville si til verden. Kunststykket mitt ble møtt med total slakt fra kunstkritikerne, nemlig foreldrene mine. Men av motgang blir man sterk, er det visst noe som heter. Så jeg tilpasset meg markedet og brukte som regel ark eller tegneblokk etter denne noe dramatiske debuten som tegner. Det var heldigvis ikke selve tegningen som fikk strykkarakter, det var heller valg av materiale.
I ungdomsårene fortsatte jeg med tegning, morsomme figurer og biler og tullball ble plutselig ikke så interessant da en av Amerikas mest ikoniske kulturinnflytelser tok Norge med storm, jeg snakker her om Hip Hop og det herrens år 1981. Da var jeg 11 år gammel og tok umiddelbart til meg grafitti som mitt nye favorittuttrykk. Ikke så lett å finne referanser og inspirasjonskilder, dette var i nord-Norge og man kan vel ikke akkurat si at det flommet over av enorme grafitti-kunstverk med fargerike bokstaver og figurer der jeg bodde. Men et sted må man jo begynne og etterhvert kom det jo en del hint om hva som fantes der ute via pop-ukeblad og musikkvideoer kopiert fra MTV til videobånd og så sendt til Norge via en kompis sin storebror som var stasjonert i Libanon. Det var stort å se breakdance-videoer fra statene med ekte grafitti på veggene. Så en del tegning i form av skisser og elementer til grafitti ble det, og faktisk et og annet “verk” som ble realistert i praksis også. Forbudt og overmalt neste uke, men det var prinsippet som var viktig. Et naivt opprør mot det etablerte som sa at sånt ikke gikk an å ha på den offentlige vegg. Dette var altså lenge før Facebook.
Når jeg var ferdig med ungdomsskole og grunnkurs i Bygg og Anlegg, bestemte jeg meg for at det var reklamemann jeg måtte bli. Sent 80-tall flyttet jeg til Narvik og gikk to år på reklameskole der. Men, ung og dum som man var så tok det ikke lang tid før jeg skiftet helt fokus. Og da ble det film for alle penga. I 1989 til 1991 gikk jeg på noe som het Nordland Videoverksted i Kabelvåg og lærte om film-teknikk og film-histore samt såkalte klassiske animasjonsteknikker. Det vil si varianten der man tar et bilde, flytter objekt eller bytter tegning, og så ta et nytt bilde, flytte objekt eller tegning og så videre. Veldig old school i dag, men viktig å kunne basisen i.
Så kom det en periode der jeg jobbet mye og på forskjellige jobber. Hurtigruta, blant annet. Om jeg ikke kunne se hele verden skulle jeg ihvertfall se hele Norge, tenkte jeg. Såvidt jeg husker var det vel mest bølger, oppvask og puta mi jeg så ofte. Så ble det noen år på fiskeforfabrikk, fet lønn og morsom jobb, tro det eller ei. Men noe godt varer ikke for alltid, så jeg heiv meg utpå det usikre igjen med mitt kreative behov foran og ble en såkalt layout-sjef for et historisk magasin, noe som var en interessant og en kreativ jobb der jeg ikke bare satt opp tekst og bilder i programmet Pagemaker, jeg fikk også fordypet meg litt i bruk av Mac samt redigering og manipulering av bilder og tegninger. Ja, litt tegninger ble det også i denne perioden, selv om det meste av det kreative ble utført digitalt. Som et eksempel på nyttig kunnskap innen billedbehandling, hvis redaksjonen fikk inn et 100 år gammelt bilde av et eller annet… eh… gammelt, så var det min jobb å retusjere bildet, altså å fjerne sprekker og støv og riper og teip-biter, alt dette digitalt. Man kan si at dette la grunnlaget for basiskunnskapen jeg har i Photoshop den dag i dag. Pluss at det alltid var en bonus å få skryt av noen som trodde det eldgamle bildet sitt var i ferd med å gi tapt for tidens tann.
Så på slutten av 90-tallet kan man vel trygt si at jeg ble lei av den tradisjonelle delen av grafisk arbeid, enten det var reklame eller bildebehandling. Så jeg flyttet til Sverige der jeg begynte på et mediakurs, en slags variant av dette kurset, bare sørgelig utdatert, selvfølgelig. Webdesign, logoer, tegninger, animasjoner og alt rundt dette. Så kom jeg inn på Högskolan på Gotland og gikk der på en linje som heter noe så fint som “Avancerat Animation & Experimentfilm”. Spennende saker, ikke minst det å bo i Visby et helt år. Vet du ikke hva Gotland er for noe rart, tør jeg foreslå at du googler denne magiske øya midt ute i storhavet? Etter dette skoleåret flyttet jeg tilbake til fastlands-Sverige og begynte på en skole i en liten, men kul by en times kjøring nord for Stockhom. Og der ble min interesse for dataspillgrafikk vekket sterkt til live. Jeg hadde såvidt lekt litt med såkalt 3D-grafikk og kunne bare det mest grunnleggende i programmer som Max og Maya. Men her skjedde det noe, jeg fikk skikkelig sansen for å lage bilder og grafikk ved hjelp av 3D-programmer og i og med at jeg har stor sans for gode dataspill så fikk jeg en idè om at jeg skulle utdanne meg til 3D-grafiker som bare skulle jobbe med grafikk til dataspill. Så i 2008 ble jeg ferdig med Bachelorgraden min i Datagrafikk som jeg tok ved Luleå Tekniska Universitet i Skellefteå. Men så langt har jeg kun jobbet med egne studentprosjekter og små tester når det gjelder grafikk og animasjoner til dataspill. Jeg flyttet hjem til Norge og startet et lite firmaprosjekt sammen med en kamerat der vi laget både grafikk, musikk og diverse reklamerelaterte greier.
Så fikk jeg det for meg at jeg ville prøve en “normal jobbeperiode” igjen og var yrkessjåfør av diverse delikatesser som ble levert til butikker og resturanger her i Bodø by. Etter noen år med “normal” jobb følte jeg plutselig at nå var det på tide å søke tilbake til mitt kreative alter ego og ikke minst å få gjort noe av alt det jeg har lyst til å skape. Og i disse teknologiske tider der applikasjoner og små dataspill selger som hakka møkk føler jeg at nå må jeg få lært meg Flash på en skikkelig måte mens jeg også vedlikeholder gammel lærdom og det viktigste av alt får ny grafisk kunnskap. Derfor er jeg her akkurat nå.
Ble jo en hel liten novelle, dette her. Men sånn er i allefall den lange kortversjonen av min vei hit. Og til slutt et lite kreativt selvportrett.
